Denne uken skal jeg begynne å julepynte i huset, og det gleder jeg meg til.
Det er noe av det koseligste jeg gjør før jul. Å pynte og dekorere slik at alt blir fint til julefeiringen. Så i løpet av uken begynner jeg nok å plassere ut juledekorasjoner og juleblomster, og ta frem ulike gjenstander som hører julen til.
Særlig koselig synes jeg det er å pynte til jul med tekstiler og gjenstander som på en eller annen måte bærer familiens historie med seg. Det kan være hjemmelagede julegaver som ungene laget da de var små, eller det kan være fine broderte juletekstiler som jeg har fått i gave av min mor. Disse gjenstandene og tekstilene bringer frem mange gode minner, og de er en viktig del av min og familiens juletradisjon.
Julen er annerledes i dag enn da jeg vokste opp. Alt var enklere før, og julen var ikke i så stor grad knyttet til kjøp og salg. Jeg har skrevet mye om dette på bloggen her tidligere, – om at jeg synes julen har blitt kommersiell, og at jeg drømmer om en enklere jul. Det er mye som kan gjøres for at julen kan bli enklere og mer bærekraftig, men det er ikke temaet her og nå.
Noe av det viktigste vi kan gjøre, som en motvekt til det kommersielle, er å formidle familiens tradisjoner, både gamle og nye, til nye generasjoner. Gjennom tradisjonene kan vi formidle hva som er viktig med julen. Og hva som er viktig, det er naturligvis helt forskjellig fra person til person, eller fra familie til familie.
For meg er det å synge julesanger en viktig del av juletradisjonen. Men julesangene er det jo nesten ingen av den yngre garde som kan mer.(Mer om dette her). Og det er synd, for julesangene er en slik motvekt til det kommersielle. De formidler noe helt annet. Men noen må jo lære den oppvoksende slekt disse sangene.
