Gamle kulturminner er ofte interessante. De er interessante fordi de forteller om en annen tid. Om en tid da verden så annerledes ut, og da folks levekår var svært forskjellig fra nå.
Av og til, når jeg er ute og går tur i nærområdet her jeg bor, passerer jeg et gammelt kulturminne. Kulturminnet er restene etter en gammel sprengstoffabrikk. Nitedals Krudtværk. Fabrikken lå et stykke utenfor bebyggelsen i skogen ved Ørfiskebekken på Rotnes i Nittedal. Nå er det nesten ikke noe igjen av fabrikken. Bare noen ruiner står igjen av det som må ha vært en svært spesiell virksomhet.
Nitedals krudtværk var i drift i årene mellom 1883 og 1978. Fra starten produserte verket svartkrutt som for det meste ble brukt til skytevåpen i hvalfangsten. Senere ble flere andre typer krutt og sprengstoff produsert, – noe av dette ble brukt til militære skytevåpen, og noe til andre typer våpen. Ved nedleggelsen i 1978 produserte bedriften patroner. Krudtværket var ikke noen stor virksomhet. For det meste var det ca 50 ansatte, i all hovedsak menn, men normalt var det under 20 ansatte i bedriften.
Når jeg ser slike gamle kulturminner er det mange spørsmål som dukker opp i hodet. Hvordan var det egentlig å jobbe ved Krudtværket? Hva slags forhold jobbet de ansatte under, og hva slags liv hadde de?
En ting er sikkert. Krudtværket var en svært farlig arbeidsplass. Produksjon av kruttet medførte stor eksplosjonsfare. Arbeiderne var utsatt for risiko, og det var strenge regler for sikkerhet som de måtte følge. En liten gnist var nok til å kunne forårsake den helt store katastrofen. Ved noen anledninger var det også det som skjedde. I løpet av de årene som kruttverket var i drift mistet i alt 17 personer livet, i tillegg til at 5 ble skadet.
De gamle ruinene forteller om et helt annet arbeidsliv enn det vi har i dag. Om et farlig arbeidsliv fra tiden før vi fikk moderne arbeidervernlovgivning og strenge regler for sikkerhet på arbeidsplassen. Det å jobbe på Krudtværket må ha vært angstfylt. Det må ha handlet om hardt og farlig arbeid under stort press. Men kanskje ble det også et helt spesielt bånd mellom de som jobbet der?
Ruinene av det gamle kruttverket får meg til å tenke på dagens arbeidsliv. Kan vi ha noe å lære av historien? Er det nå så sikkert at alle har gode og trygge arbeidsplasser i dag? Har vi også i dag arbeidsplasser som skaper angst? Arbeidsplasser med hardt fysisk (eller psykisk) hardt arbeid, med stort press og med risiko for helseskade? Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene, men jeg synes de er viktige å stille.
Hvis du vil gå tur til Kruttverket, finner du turbeskrivelsen her.
Her kan du lese en interessant artikkel fra Romerikes blad om Krudtværket.
Dette er et blogginnlegg som jeg laget i oktober 2014, men som av ulike grunner ikke ble lagt ut.
