Novemberlørdag

 
Det er lørdag og jeg finner ut at jeg har lyst til å gå ut på tur. Men turen må ikke bli så altfor lang, for jeg er ikke helt tilbake i gammelt slag etter min fotoperasjon her for en tid tilbake. Så jeg setter meg i bilen, og kjører til et vann ved en elv like i nærheten. Et vann der jeg vet det er fint å gå for en liten rundtur.

Hvite små skyer av tåke ligger over vannet da jeg ankommer. Men ikke så veldig mye tåke. Bare litt. Langt borte, bak den melkehvite tåken, kan jeg skimte et snev av lys blå himmel.

Luften er fuktig ved vannet nå, og det lukter av høst.Trærne har ikke lenger noen blader. De har falt ned, og har dekket hele elvebredden med et sleipt og brunt dekke. Bare noen få grønne gresstuster stikker opp her og der. Fargene er for det meste borte, og naturen har gått i hvile.

En gruppe ender svømmer rundt i vannet. De merker nok at jeg står ved elvebredden og fotograferer, for de svømmer lenger og lenger utover. Mot midten av vannet. Er nok ikke vant til å bli matet som sine artsfrender i byen.

Ved vannutløpet har noen sangsvaner slått seg ned for vinteren. Et par av dem svømmer fredelig rundt, mens de andre plasker rundt og skriker høylydt, nesten som om de protesterer mot at de må bade denne gråkalde lørdagen i november.

En benk står forlatt ved elvebredden. Ingen finner grunn til å slå seg ned på den for en hvil denne novemberlørdagen.
 
   
    
   

2 Comments

Leave a Reply