I helgen har jeg vært på besøk hos min mor, og har hatt noen koselige dager der. Min mor og jeg har vært litt på farten, men for det meste har vi slappet av og kost oss inne. Vi har hatt langsomme morgener foran peisen, og vi har lest, sett på tv og spist fårikål til middag. Om kvelden har vi tent lys i stua.
Jeg var kun ute og gikk tur på lørdag, og da synes jeg det var skikkelig kaldt og hustrig ute. Jeg fikk nesten kulda i meg på den korte turen jeg var ute. Vel – egentlig var det nok ikke så kaldt, for temperaturen var ikke helt ned mot null. Men det bare føltes slik, for det kan virke kaldt i oktober når vinteren nærmer seg, og en ennå ikke helt har vendt seg til det.
Det kalde høstlige været fikk meg til å tenke på hvordan det var om høsten da jeg vokste opp, på 60- og 70-tallet. På den tiden kom vinteren mye tidligere enn den gjør nå, allerede i midten av oktober så vi den første snøen.
Like før snøen kom fikk vi alltid levert poteter, kål, gulrøtter og kålrot fra lokale gårdbrukere i nærheten, slik at vi skulle ha et forråd utover vinteren. Grønnsakene ble lagret i egne binger i kjelleren. Samtidig fikk vi også levert kjøtt fra gårdbrukerne, – vanligvis svinekjøtt og fårekjøtt. Kjøttet ble nøye pakket inn i frysefolie. Vi slo en hyssing rundt, og påførte nøktern informasjon. “Svinekoteletter 4 stk.”, “Juleribbe”, eller “Fårikålkjøtt 1 kg”. Det var først på slutten av 60-tallet at vi fikk fryser, og før vi fikk det, leide vi fryser i et frysehus i nærheten. Da måtte vi gå lange veier for å få frosset ned kjøttet, eller for å hente det når vi skulle bruke det.
Nå høres dette sikkert ut som det var for cirka hundre år siden, men så lenge siden er det ikke. Det var faktisk slik her i landet på slutten av 60-tallet og på begynnelsen av 70-tallet, at ikke alle hadde fryser. Og før matvarekjedene gjorde sitt inntog, måtte vi kjøpe inn matvarer i store kvanta.
I morgen skal jeg ta frem vanter, sokker og lue for sesongen. Hvis jeg nå finner dem igjen. Det er i farten ikke så lett å huske hvor jeg la dem i vår, da fuglene kvitret og blåveisen blomstret. Høstkåpen må jeg visst også finne frem igjen. For nå er det ingen tvil. Nå er det blitt høst med kalde dager og lange netter. Snart er vinteren her.