Etter nesten tre uker på farten har jeg nå kommet hjem igjen, og i dag var det første dag på jobb etter ferien. Det føltes fint å være tilbake. Som jeg skrev på bloggen her om dagen så føler jeg virkelig at jeg har fått ladet batteriene denne ferien. Nå ser jeg frem til en aktiv høst både på jobb og hjemme. Mange spennende aktiviteter og utfordringer venter.
Etter den lange ferien var det også fint å komme hjem til hagen igjen. Den var ikke akkurat så velstelt der da jeg kom hjem. Tvert i mot, – den var både overgrodd og rufsete, og trengte absolutt både vann og stell. Men likevel – det blomstret frodig der, av sensommerblomster i gyldne farger og av modne rips og solbær. I går ettermiddag fikk jeg høstet bærene, og det ble tilsammen flerfoldige kilo som jeg skal fryse og ta frem til vinteren.
Jeg elsker denne tiden på året. Nå bugner det i hagen. Det er fortsatt sommer. Fortsatt kvitrer fuglene, og bier og sommerfugler surrer. Men likevel. Luften har fått et høstlig drag, og om morgenene er det kaldt og rått.
Om ikke lenge så blomstrer høstfloks og høstasters i hagen. Særlig blomstringen av høstfloks fyller meg med et visst vemod. Det er noe med den blomsten som minner meg om årstidenes forgjengelighet. Høstfloksen er frodig og vakker, og den dufter så godt. Men det er likevel vemodig at verken den, eller sommeren, vil vare. Snart så er det ugjenkallelig høst.
Samtidig får jeg også på denne tiden av året en følelse av begynnelse. Dette er nok noe som henger igjen etter skoletiden, fra den tiden da året startet om høsten. Alt går i faser. Skolen, årstidene, livet. Noe legger vi bak oss, og noe nytt kommer.
