En av sommerens store gleder er å gå i bruktbutikker og som alltid når jeg ferierer på hytta, tok jeg meg en av feriedagene en tur innom bruktbutikken i Hovedgaten i Tvedestrand.
Det er ikke store butikken, men de har veldig mye fint der. Jeg virkelig koste meg da jeg gikk rundt og tittet. Mest så jeg etter gamle retro-gjenstander fra 60- og 70-tallet, og jammen fant jeg noen jeg likte også:). Den som leter finner!
Først fant jeg denne nærmest perfekte emaljekjelen fra 70-tallet. Er den ikke fin? Den skal nok bli fin å lage supper og gryteretter i til høsten, når regnet trommer mot hyttevinduet.
Jeg fant også en gammel retro-termos og en brødkurv i grønn plast. Termosen er akkurat slik jeg husker at termosene var i min oppvekst, og det passet jo bra at jeg fant den, for her på hytta er det ikke noen termos. Så denne fylles nok etterhvert opp med varm kakao og får følge med ut på tur. Den grønne brødkurven er vel noe av det enkleste en kan tenke seg, men likefullt er den veldig stilig.
Ble det lagt mer vekt på design og farger på gjenstander før? Ikke vet jeg. Men jeg synes det er mye mer ved denne retro-vannkannen enn mange av de masseproduserte som finnes i handelen i dag.
Jeg kjøpte også med noen nye tallerkener til hytta, og at de er forskjellige gjør ingenting. Da blir borddekkingen bare litt mer interessant. Nok en brødkurv fikk følge med hjem.
Noe av det jeg synes er det mest fasinerende i bruktbutikkene er de gamle tekstilene. På bruktbutikken i Tvedestrand hadde de mange slike gamle tekstiler, – både duker, brikker, pyntehåndkler og lommetørkler. Og nesten alle var håndlagede og broderte. Jeg kjøpte med meg hjem disse smådukene i gammelt håndarbeid, og gryteklutene som er heklede og nye.
Tenk så mye arbeid som ligger bak slike gamle tekstiler, og tenk at noen har sittet i timevis og heklet og brodert dem! Det er synd at dette tidkrevende håndarbeidet ikke er så verdsatt i dag.
På bruktbutikken så jeg for eksempel en duk som var nennsomt reparert. Et lite stykke stoff var pent sydd inn på en slitt del av duken, og det var sydd tett i tett med små sting, slik at reparasjonen nesten ikke var synlig.
Det var et tankekors å se en slik detaljert reparasjon, for nå for tiden er det jo nesten ingen som reparerer klær og tekstiler. Nå kastes tekstilene i stedet, og nye kjøpes. Det er beklagelig hvis våre rike håndverkstradisjoner forsvinner, enten de handler om broderi, søm, snekring eller andre håndverksfag. Av hensyn til miljøet og forsvarlig ressursbruk bør vi som samfunn absolutt ha denne kunnskapen.
Jeg kjøpte også med en gammel kokebok til å ha på hytta, og selv om den er gammel har den mange kjempefine oppskrifter.
