Her om dagen gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort på mange, mange år.
Sammen med min mor dro jeg på biltur over fjellet. Og det var ikke en slik tur der målet med turen var å komme seg raskest mulig frem til et bestemmelsessted. Dette var mer en langsom tur, der turen var målet i seg selv. En tur for å ta seg tid til å se på naturen, for stoppe opp underveis og gå små turer og raste. For å fotografere. For å kjøre forbi fine setergrender, fjellvann og sauer på beite. Stoppe opp for sauer i veien. Kjøre gjennom fjellområder en aldri før har sett. Ta en pause for å spise middag.
Jeg tror ikke denne turen ville ha vært gjennomførbar da ungene var små. Men nå som de er blitt store, og ikke er med på ferier mer, var det fint å dra på biltur. Og min mor som ikke kommer seg så ofte til fjellet, satte stor pris på turen.
Ved å dra på biltur, for eksempel til fjellet, kan en få sett områder av landet som ellers ikke får sett. En får sett områder som kan være vanskelig tilgjengelige. Selv om jeg aller mest liker å gå på beina når jeg er på fjellet, synes jeg at dette ble en flott tur.
