Disse første påskedagene har jeg tatt meg fri fra jobb. Og stort sett så har jeg ikke gjort annet enn å ta livet med ro; jeg har slappet av, gått turer, sett på tv og lest bøker.
Bøker må bare til i påsken! Og hva gjelder bøkene, – det er krim det går i. Av en eller annen grunn så synes jeg det passer å lese krimbøker i påsken. Det er en merkelig tradisjon vi har i Norge det der, med påske og påskekrim. Påskebudskapet og påskekrim har jo ingen sammenheng.
Men likevel. Ingen påske uten påskekrim. Jeg kan nesten ikke huske en påske der jeg ikke har sittet med en krimbok i fanget. En gang i mine unge dager satt jeg endog nesten en hel påske sammenhengene, og bare leste Agatha Christie-bøker. Det ble ganske mange bøker tilsammen, men jeg leste slettes ikke alle krimbøkene hennes. Da måtte jeg nok ha sittet er par uker til, for hun ga visstnok ut 66 stykker. Agatha Christie er forresten en av verdens mest leste forfattere gjennom tidene, om ikke den aller mest leste.
Så tradisjonen tro har jeg også denne påsken funnet frem en gammel Agatha Christie – bok “Det egyptiske gravkammeret”. Jeg har lest den før, – det var nok i den store krimpåsken som jeg fortalte om over. Men det er så lenge siden at jeg for lengst har glemt innholdet.
Så nå har jeg kommet sånn omtrent halvveis i boken, og er fasinert. Storyene er gode, handlingene intrikate og det er helt umulig å forstå hva som har skjedd. Jeg har aldri vært i nærheten av å analysere meg frem til hva som har skjedd eller hvem som er den skyldige, men så har jeg nå heller aldri vært noen Poirot.
Ellers i påsken skal jeg blant annet se på påskekrimmen på tv. Og spille brettspill, ikke å forglemme. Tradisjonen tro det også.
