Disse nostalgiske bildene er ikke fra 50, eller -60-tallet, men fra min egen ungdomstid på 80 – tallet.
På bildene er jeg sammen med mine speidervenner på påsketur, – en tur som gikk i Jotunheimen. Jeg tror at vi på denne turen startet ved Gjendesheim, og gikk over Gjendevann til Gjendebu og Memurubu. Det er det nærmeste jeg noen gang har kommet det å dra på ekspedisjon, som de gamle polarheltene. Turen over Gjendevann virket uendelig. Hvor langt det egentlig er over det vannet, det vet jeg ikke. Men der og da virket turen milelang. Vi dro pulker, og bar tunge sekker. Og oppi dem hadde vi lastet som om vi skulle på ekspedisjon. Bokstavelig talt.
Nå mange år etter kan jeg fortsatt kjenne på forsmedeligheten. Jeg ble nemlig sjuk underveis, og måtte bli værende på Gjendebu. De andre fortsatte turen uten meg. Antagelig hadde jeg brutt fjellvettregel nummer en. Legg ikke ut på lengre turer uten at du er i god form.
Når jeg tenker på det nå i ettertid, så retter jeg noen medfølende tanker til de polarheltene som opp gjennom tiden har måttet avbryte turen. Det er rett og slett ikke morsomt. Men når det er sagt. Det var ikke så verst likevel, å tilbringe noen påskedager på en fjellhytte i Jotunheimen. Da som nå serverte de tre-retters middag på kveldene. Etter hvert ble jeg også bedre, og kunne reise hjem.
