Et fint dikt

Dette diktet hørte jeg i går, og jeg synes det var så fint at jeg fikk lyst til å dele det:)IMG_0957.JPG
DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.
.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?
.
Mangt har han rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
.
Slik jaget han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på veien
men nådde han aldri att.

Jan Magnus Bruheim

IMG_0958.JPGIMG_0959.JPGDiktet «Den annsame» av Jan Magnus Bruheim handler om å være i tidsklemma. Om det å springe fra det ene til det andre uten å stoppe opp. Om det å ikke se mennesker rundt seg. Når jeg leser diktet tenker jeg på hvor viktig det er å senke skuldrene. Se seg rundt i hverdagen på alt det som er der. Se andre, og ta seg seg tid til gode samtaler og til refleksjon. Og ikke minst – legge merke til gleder, latter, håp og lengsler som måtte springe forbi på veien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s