Et fint dikt

Dette diktet hørte jeg i går, og jeg synes det var så fint at jeg fikk lyst til å dele det:)IMG_0957.JPG
DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.
.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?
.
Mangt har han rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
.
Slik jaget han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på veien
men nådde han aldri att.

Jan Magnus Bruheim

IMG_0958.JPGIMG_0959.JPGDiktet «Den annsame» av Jan Magnus Bruheim handler om å være i tidsklemma. Om det å springe fra det ene til det andre uten å stoppe opp. Om det å ikke se mennesker rundt seg. Når jeg leser diktet tenker jeg på hvor viktig det er å senke skuldrene. Se seg rundt i hverdagen på alt det som er der. Se andre, og ta seg seg tid til gode samtaler og til refleksjon. Og ikke minst – legge merke til gleder, latter, håp og lengsler som måtte springe forbi på veien.

Sendt av

Hei, og velkommen til min blogg! Her skriver jeg om smått og stort, det som opptar meg og som skaper engasjement. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s