I dag noen ord om det å ta videreutdanning ved siden av jobben.
Som du kanskje har lest på bloggen så har jeg i løpet av det siste året fulgt et studieopplegg i featurejournalistikk. Studiet er 100 % nettbasert, og jeg har altså jobbet med oppgavene, og ellers fulgt studiet, hjemmefra, – fra min egen stue. Underveis har jeg fått god og konstruktiv veiledning fra læreren som retter oppgavene.
Og nå er det full aktivitet igjen. En ny oppgave skal leveres, – denne gang en featurereportasje. Siden jeg gjerne vil levere inn et produkt med en kvalitet som jeg er fornøyd med, så kreves forberedelser. Jeg må naturligvis lese meg opp på det aktuelle temaet, ta kontakt med intervjuobjektene, og så intervjue dem. Dernest kommer selve skriveprosessen, og det er akkurat der jeg er nå. Featurereportasjen er snart ferdigskrevet, og klar for innlevering. Det har vært noen dager med intensiv skriving, – en prosess som både har vært spennende og kreativ.
For meg har det bare vært en positiv opplevelse å ta videreutdanning i voksen alder, – ved siden av jobb. Skrivekurset har vært artig og interessant, og det har absolutt vært utviklede med hensyn til å lære seg skriveteknikker for å kunne bruke språket på nye måter. Skal en lykkes med å gjennomføre et studium ved siden av jobb, så tror jeg første bud må være at en er motivert. Jeg tror på det å velge noe en virkelig liker. Ikke på bare å velge noe som er “fornuftig”, eller “ønskelig” – f. eks sett fra arbeidsgivers ståsted.
Jeg tror at det aldri er for sent å søke kunnskap, eller å satse på noe en virkelig liker. Det er aldri for sent å bli det en ønsker å bli, eller å bli det en skal være. Enten det handler om å ta en yrkesutdanning, eller det handler om å velge ut fra spesielle personlige interesser – som litteratur, eller kunst. Verden er full av “late bloomers” – folk som slått til, og gjort suksess i godt voksen alder.
Det er mange fordeler ved det å ta utdannelse som godt voksen. For det første er man ofte mer moden, og vet hva man vil. Det er vanligvis også lettere å velge som voksen enn som ung. Videre er en ofte mer motivert, og hvis barna i tillegg er på vei av redet, – så får man plutselig litt bedre tid. Jeg tror det er viktig å være et lærende menneske, et menneske som ikke stivner i kunnskap og oppfatninger, men som er i utvikling. Det gjelder å være åpen for den kunnskap og erfaring som kommer til en på livets vei. Også det å tilegne seg faglig kunnskap er utviklende. Det er aldri for sent å lære seg noe nytt.
