Jeg har hele uken drevet og mimret litt her på bloggen om 1970-årene, og det har jeg tenkt å gjøre et par dager til også. I dag inviterer jeg deg med på en tur tilbake til året 1974, det året da jeg fylte 12 år. Og fortellingen begynner på julaften i 1973.
Det året fikk jeg en ny rød dagbok til jul, og den skrev jeg i nå og da gjennom hele året. På verdensarenaen var 1974 året for Watergateskandalen, året for Nellikrevolusjonen i Portugal, og året for militærkupp på Kypros. I verden var det oljekrise, og noen søndager før jul i 1973 hadde det vært bilfrie dager i Norge. I året 1974 ble partiet SV stiftet. Stortinget vedtar forbud mot tobakkreklame og vedtar endringer i odelsloven.
Men på Lillehammer går livet sin vante gang. Jeg er snart 12 år, og merker ikke så mye til de politiske begivenhetene. Bli med meg tilbake til en tilfeldig valgt vårhelg det året:
Fredag:
Fredag kommer jeg hjem fra skolen ved tretiden som vanlig. Jeg går i 5. klasse på barneskolen, og like etter at jeg har kommet hjem, spiser familien middag. Fredag er en av de fineste dagene i uka.
Kanskje starter jeg helga med å høre på, eller mime til, låten “Waterloo” med Abba som nettopp hadde vunnet Melodi Grand prix? Eller kanskje synger jeg “En spennende dag for Josefine” for full hals med Inger Lise Rypdal på kassettspilleren?
Litt senere er det klart for fredagskveldens store høydepunkt; Detektimen. Vi spiser Maarud potetgull og sjokolade. Og sannsynligvis ser vi på den typen her, Colombo. Colombo er en luring, og det er nok derfor vi liker han så godt. Han er virkelig en helt annen type enn Kommisar Derrick og Harry Klein.
Lørdag
På lørdag går turen til byen, dvs til Lillehammer sentrum. Der er det alltid noen venner å møte. Vi tar lodd på kakelotteriet på Lilletorget, går på loppemarked, eller kanskje går vi på kafé og spiser kake og drikker brus.
Og så tar vi nok turen innom biblioteket, som lå i denne bygningen her. Der er det fint å være. Kanskje tegner vi litt, eller vi skriver en bokanmeldelse. Eller kanskje skriver vi et bidrag til skrivekonkurransen som de arrangerer der.
.
Så drar jeg hjem igjen. Lørdag ettermiddag er det hørespill på Barnetimen på radio. Kanskje er det “Veien til Agra” jeg hører på akkurat i dag. Min far ser på tippekampen på tv som han alltid må ha med seg. Deretter er det tid for barne-tv for meg. Og kanskje er det disse jeg ser på denne lørdagen; “Kanutten og Romeo Klive”. Eller er det serien om bjørnen Colargol?
Litt senere er det mat, og sannsynligvis spiser vi denne retten denne lørdagskvelden. Risotto er et nytt produkt fra Toro som vi bruker mye. Litt senere benker vi oss foran tv’en og ser på programmet om Marve Fleksnes, som vi alltid morer oss over.
Søndag
Søndag er en veldig kjedelig dag, da er det nesten ingenting på tv, og de programmene som går er bare triste.
Så jeg bruker nok jeg dagen til å skrive brev til brevvennene mine, eller leser en bok. Frøken Detektiv er favoritten. Ellers leser jeg Trixie Belden- og Ina-bøkene også.
Eller kanskje bruker jeg søndagen til å ta en tur i stallen for å dra på ridetur. Jeg hadde hestedilla, og var ofte i stallen. Her er jeg på ridetur sammen med Lisbeth venninnen min, og vi er ute med dølahestene Bruna og Svarta – jeg på Bruna.
Og på tv på søndagskvelden er det kanskje filmen om “Den standhaftige tinnsoldat” av Ivo Caprino.
Å, dette var morsomt å lese! Jeg var 14 år i 1974. Jeg likte ikke Abba så godt (det gjør jeg nå). Jeg hørte på Neil Young og Procol Harum og Pink Floyd og Emerson, Lake and Palmer og sånt. Og så hadde vi aldri potetgull hjemme hos oss, men en pose Twist eller en eske Mokkabønner. Min mor elsket sjokolade! Jeg hadde ikke tilgang til noen hest heller. Men ellers kjenner jeg meg helt igjen! Kanutten gikk på tv allerede på 60-tallet og var vel min første barne-tv. Veien til Agra var fantastisk! Og dette er vel den eneste perioden i mitt liv at jeg har sett på fotball. Vi gikk på skolen på lørdager i hvert fall fram til 1973 og da rakk vi akkurat hjem til tippekampen. Jeg var vel egentlig ikke så interessert i fotball den gangen heller, men det var jo en og annen kjekk spiller på banen;-) Vi tok toget til Gran for å handle og gå på kafé på lørdagene. Søndagene var kjedelige hvis man ikke skulle på skitur, eller det var skøyteløp på tv. Men jeg pleide også å lese. Og så hadde jeg en pennevenn i England som jeg skrev til hver uke. Han het David og hadde skoleuniform og hornbriller.
Tusen takk for en veldig koselig kommentar:)! Jeg kjenner meg også igjen i noe av det du skriver, – som jeg hadde glemt. Mokkabønnene, og skøyteløpene for eksempel. Noe av det jeg synes var bedre før og som jeg savner, er hørespill på radio og høytlesning. Høytlesning er en glemt kunstart:)!