Det er en helt vanlig torsdagskveld i begynnelsen av januar. Uken på jobb etter jul har vært noe preget av oppstart, men nå er vi i helt normal gjenge igjen. Og jeg merket at jeg hadde godt av litt juleferie, for fjorårets høst var usedvanlig travel. Så juleferien, med samvær med familie og venner, litt farting, turer, og stemningsfulle juleaktiviteter, var kjærkommen og gjorde meg godt. Jeg merker at energien er på full fart tilbake igjen etter den lange ferien.
Med årene, og etter mange år med mye jobbing og lange arbeidsdager, har jeg blitt mye mer opptatt av å ha balanse i livet; særlig opptatt av det å ha en balanse mellom jobb og fritid. Og jeg har blitt mer opptatt av å ha flere “ben å stå på”, når det gjelder fokusområder og personlige relasjoner. Alt skal ikke bare handle om jobben, karriere eller om faglig utvikling. Jeg tror det er viktig for enhver å vie stor oppmerksomhet til det som har personlig betydning, enten det gjelder mennesker som betyr noe, personlige interesser eller faglige interesser.
Det er mitt generelle inntrykk at arbeidslivet er i utvikling av å bli mye mer krevende enn det var bare for noen år tilbake. Tempoet er mye høyere. Mye skal gjøres på kort tid. Kveldsarbeid blir mer og mer vanlig. Det er tøffere krav til ansatte, til ledere, og til de som leverer tjenester til virksomheter. Det er mye høyere profesjonaliseringskrav, krav til ”up to date” kunnskap og krav til personlig egnethet.
Jeg synes det er viktig at virksomhetene utvikler seg og leverer. Men jeg tror vi bør ha et mye større fokus på ikke å utvikle et menneskeuvennlig arbeidsliv, der bare et fåtall klarer å henge med. Det er viktig at det i arbeidslivet gis rom og aksept for at en ikke alltid kan yte på topp. For det er ikke menneskelig alltid, til enhver tid, å kunne møte alle krav, alltid å kunne vise initiativ og alltid å kunne levere ultraprofesjonelt. For de fleste går det litt opp og ned her i livet. Og det må kunne håndteres på en god måte på arbeidsplassene.
Jeg tror også vi bør være bevisste på ikke å utvikle et arbeidsliv der alt bare blir mer komplekst. Slik jeg ser det, kan nok mye gjøres enklere, og mye kan organiseres bedre.
