Det er en helt vanlig tirsdagskveld midt i mørketiden, og jeg får et koselig og litt overraskende besøk av to av mine beste venninner. Besøket er helt spontant kommet i stand, vi bare bestemte oss for å møtes, for det var så lenge siden vi hadde sett hverandre, og så lenge siden vi hadde pratet sammen. Og selv om det er en helt vanlig tirsdagskveld, og selv om vi alle har hatt travle dager på jobb, så sitter vi likevel lenge utover tirsdagskvelden og prater og koser oss. Egentlig så er det så lite som skal til for å legge tilrette for et sosialt fellesskap med naboer og venner, selv om det er en helt vanlig hverdag. Det er bare å ta et lite initiativ, invitere helt uformelt og åpne opp dørene. Det gjør ikke noe om huset ikke er ryddig eller rent. De fleste legger ikke merke til det. Og ikke er det nødvendig å severe noe heller, det holder lenge med en kopp kaffe, eller litt vanlig norsk kveldsmat. Det er i det hele tatt en god ide å tone ned ambisjonene. For det viktigste er jo å møtes bare for å prate.
