Så er jeg endelig hjemme igjen etter en ganske lang reise hjem fra London. Det var forsinkelser underveis, og da tar det sin tid å komme seg hjem – selv om reisen i utgangspunktet ikke er så veldig lang.
Og jeg må innrømme at jeg synes det var deilig å komme seg hjem til den kalde og friske høstkvelden. Vel hjemme lå det rim og gulnede blader på bakken, og kvelden var stjerneklar. I London styrtregnet det da jeg dro: men ellers har det vært sol og nesten sommeraktige temperaturer de dagene jeg har vært der. Men mørkt og høstlig var det naturligvis der også.
Besøket har vært vellykket; det har nesten vært som en liten ferie for meg, selv om jeg bare har vært borte noen dager. Men du verden så mye folk overalt. Det var virkelig utrolig folksomt i London denne helgen. Mer enn jeg kan huske fra noe tidligere besøk, og i mange av gatene var det som om man sto i kø. Det ble nesten litt for mye for meg. Severdigheten jeg dro til i dag, var Tower of London, og også der var det tettpakket med folk. Men det var virkelig interessant å se den gamle borgen. Jeg hadde lest meg opp på den blodige historien på forhånd, og ventet meg et aldeles forskrekkelig sted. Men det var ikke så veldig forskrekkelig der egentlig. Ikke nå. Jeg fikk sett de fleste av tårnene, deriblant det eldste, White Tower. Kronregaliene sto jeg over. Også så jeg ingen ravner! Men de er der helt sikkert, det skal visstnok være åtte ravner på Tower nå. En gammel legende sier at den dagen ravnene forsvinner fra Tower, da vil det britiske riket gå i oppløsning. Sjekk denne linken så kan du lese mer om ravnene på Tower. Her noen bilder fra besøket:
