Det er med et visst vemod jeg plukker inn de aller siste blomstene fra hagen. Ute er det en kjølig oktoberettermiddag. Bladene har falt av trærne, og solen går tidlig ned over trekronene. Luften er rå og frisk her ved skogkanten nå, og det er nok ikke så lenge til snøen kommer – for den pleier å komme tidlig her like ved elven. Når jeg plukker de siste blomstene føler jeg mest av alt takknemlighet. Over at vi har hatt en så fin sommer og en så fin september. Over naturen her som har vært så vakker og gitt meg så mange gleder. Og takknemlighet over at jeg bor i et fredfullt og godt land, over at jeg har barn og familie som er glade i meg og som jeg er glad i. Og jeg tenkter at jeg skal bli enda flinkere til å takke, over tilværelsen og over det å bare være til.
Så går jeg inn i huset igjen og blir glad, – for Cathinka har nettopp kommet hjem, og snart skal vi smake på noe av den baksten som vi har laget.
