Fredag er jeg en snartur innom på Lillehammer da jeg plutselig får øye på den flotte skulpturen av Tårnpetter stå der under en stor og flammende lønn. Denne høstettermiddagen er Tårnpetter nesten som lyst opp av solen og de varme fargene, og skulpturen gjør et gripende inntrykk der den står.
—
Tårnpetter het egentlig Petter Syversen (1845 – 1928) og kom fra Biristrand like ved Lillehammer. Han var en bygdeoriginal som blant annet jobbet som kirkereparatør og taktekker og han ble viden kjent for sine halsbrekkende klatreøvelser i kirketårnene. Han gikk alltid kledd i fillete klær, klatret barbeint og uten tau, og ble naturlig nok et fargerikt innslag i bymiljøet på Lillehammer. Skulpturen av Tårnpetter er laget av Rolf Lunde (1891 – 1928), og den er plassert like ved kirken på Lillehammer. En replika av skulpturen finnes også utenfor Nasjonalgalleriet i Oslo.
—
Jeg blir stående en stund og se på statuen av Tårnpetter, og tenker på forgagne tider, på datidens levekår, og jeg lurer på hvordan forholdene for de fattige kunne være på Tårnpetters tid.
Og så tenker jeg på hvor godt vi stort sett har det i dagens samfunn, og at vi kanskje i for stor grad ser dagens velferd og gode levekår som en selvfølgelighet.
