Jeg våkner opp og oppdager at det er det reneste styrtregnet ute, og ser av værmeldingen at det kraftige regnværet skal vedvare utover dagen også. På vei ut av døren for å gå på jobb, må jeg lete en stund før jeg finner paraplyen, men alt er som det pleier å være, for det er vanlig at jeg må lete etter paraplyen på høstens første regnværsdag.
Og ute er alt så vått så vått; det er vann i alle gangveier. Alle trær, busker og den siste rest av sommerens blomster står regntunge langs veien, men luften er frisk og klar.
Jeg går langs veien, og selv om jeg bruker paraplyen (som jeg fant igjen) blir jeg våt både på skoene og klærene. På toget inn til byen er det fuktig og varmt, det dugger på vinduene og det er nesten så det er litt klamt inne i kupeen.
Vel hjemme på ettermiddagen tenner jeg stearinlys, og sammen med mormor, som har kommet hit fra Lillehammer på høstferiebesøk, spiser jeg kringle og drikker te mens regnet trommer på ruta. Alt er som det pleier å være på høstens første regnværsdag.
