Det er uken for å rydde hos meg. For nå har jeg virkelig fått ånden over meg, og går systematisk gjennom klær og sko, papirer og gjenstander. Nå skal det bli andre boller, har jeg bestemt meg for. Nå skal det bli god plass i skapene, og nå skal hjemmekontoret bli slik at jeg kan sitte der uten å måtte flytte på en haug med papirer.
Og det er virkelig litt av hvert å rydde opp i, for opp gjennom årene har det samlet seg opp en god del i skap og skuffer. De har blitt fulle av klær og sko som ikke brukes, av papirer og bøker, og av gjenstander som ungene ikke bruker mer.
Men at det skal være så vanskelig å kvitte seg med ting! Særlig klær må jeg si, for når jeg går gjennom dem, så tenker jeg at det vil være synd å gi bort et så fint plagg, og det kan jo tenkes at jeg kommer til å bruke det en gang (eller at det kommer til å passe en gang!) Og kanskje jeg kommer til å angre etter at jeg har gitt det bort. Slik tenker jeg.
Men så holder jeg meg hard og fortsetter ryddingen. For det er ikke noe koselig hvis det blir for mye av det gode her. Verken av klær eller ting. For mange ting rundt omkring er egentlig ikke pent, og det er heller ikke særlig praktisk hvis det blir for fullt.
Så jeg prøver å gi slipp, for denne høsten skal det lokale loppemarkedet få litt av mitt tilovershavende. Og kanskje er det andre som trenger det mer enn jeg gjør?
