På loftet

Jeg ferierer for tiden i min gamle hjemby Lillehammer, og som alltid når jeg er her, blir jeg litt nostalgisk og tenker på hvordan det var å vokste opp i denne byen for over 40 år siden. Det er nok litt slik at jeg står på stedet hvil, og husker byen og oppveksten slik den var – og ikke helt klarer å fange opp tidsbildet i byen slik det er nå, siden jeg ikke bor her. Ekstra nostalgisk har jeg vært i dag. Jeg har nemlig avlagt et besøk oppe på loftet i min mors bolig. Å gå på oppdagelsesferd på et loft er nesten som å reise tilbake til fortiden. Her er gamle møbler, klær og sko. Og bøker, vesker og kofferter. Og ikke minst er det gamle kopper, kar og husgeråd.

Jeg åpner en eske, og finner et servise som er i den ultimate retro-stil. Serviset var topp moderne i sin tid, og det ble hyppig brukt både til hverdag og til fest.

Som på dette bildet for eksempel, her er serviset i bruk. Bildet ble tatt på et te-party for mine venner en gang midt på 70-tallet. (Det ser ut som menyen er ost og kjeks, med te og brus:)) Min mor har i årevis forgjeves forsøkt å avhende serviset på loppemarked, men uten hell. Men det har nok vært en mening med det. For slike serviser begynner jo å bli litt moderne igjen. Så jeg tenker at serviset nå kan begynne å se frem til et nytt og kanskje bedre liv hos oss.

Jeg beveger meg litt lenger inn på loftet, og åpner en eske til. Og den er full av gamle leker! Og hvem andre titter frem fra esken enn min gamle favoritt-dukke Guri?

Som du kan se på bildet, så er Guri både blid og troskyldig – selv om hun har ligget i mange, mange år i en eske på loftet. Og som du også kan se på bildet, så har Guri hatt et mangfoldig dukkeliv, blant annet har hun blitt badet så mange ganger at hun nesten ikke har noen hår igjen på hodet. Men Guri, hun er like blid for det. Jeg lurer på om jeg skal ta med Guri hjem og leke litt med henne. Arne Næss, filosofiprofessoren, som døde for noen år tilbake, anbefalte at vi alle leker litt mer. For innerst inne er vi alle barn, og det å leke øker vår evne til å føle. Og når vi føler mer er vi mer også.
Les det gode kåseriet til Arne Næss om å leke med dukker her:
Å leke med dukker – kåseri av Arne Næss – 2006

Hvis jeg tar med Guri hjem, så kan hun jo få leke litt med Pedro. Vi har nemlig en kosedyr-apekatt hjemme som heter Pedro, og den er et kosedyr som Eivind, sønnen i huset, hadde da han var liten. Pedro er så livaktig at ungene i gata går hjem hvis jeg tar han frem. Men Guri, hun har aldri vært redd for kosedyr-apekatter.