Det er tidlig kveld på hytta, og ute har himmelen virkelig åpnet seg. Det lyner og tordner, og regnet strømmer ned. Lysene inne i hytta blinker, og en liten stund er det helt mørkt rundt meg. Jeg går ut på terrassen, får sommeregnet i ansiktet, og kjenner den friske duften som kommer ute i naturen når det regner. Tordenværet kunne jeg gjerne ha vært foruten, men det er bra at det regner, – for i skogen her har det vært veldig tørt. Jeg går inn og begynner å legge kabal, – det passer å drive med det når det er så mye vær ute. Kabalen går selvfølgelig ikke opp, men det er visstnok helt typisk for kabaler kan jeg lese på Wikipedia. Noen går sågar ikke opp i det hele tatt. Ordet kabal kommer opprinnelig fra hebraisk qabbalah, som betyr ‘mystisk lære’ eller ‘tradisjon, overlevering’. Det er ikke noe mystisk over min kabal her på hytta, men tordenværet og strømbruddet gjør at kaballeggingen, sant å si, blir litt mystisk likevel.
