Tenk å møte igjen gamle venner etter nesten 30 år! Det gjorde jeg i helga, da møttes roverlaget som jeg var med i – i mange år da jeg var ung – igjen. Det var så hyggelig å se igjen mine gamle venner, og jeg merket hvor mye jeg har savnet dem. Og samværet i går var minst like givende som det var i alle de årene vi møttes da vi var med i roverlaget. På festen i går var det mye god mat og drikke, og alle hadde tatt med seg litt til bordet. Og naturlig nok ble det mye mimring om gamle dager. Lysbildeapparatet, som nå for tiden vel nærmest er å betrakte som en museumsgjenstand, kom frem igjen fra glemselen, og vi så på massevis av bilder fra turer, leirer og andre aktiviteter.
Og det en finner ut ved slike gjensyn, er at om mye og mangt er blitt forandret så er folk stort de samme som de var de årene vi var mye sammen! De gode vennene som jeg har lært å sette så pris på, er der fortsatt og de er de samme som før. Og mye sammen, det var vi virkelig! Dette var jo lenge før mobilen, Internett og sosiale mediers tid, og skulle vi prate sammen – som en gruppe, – så måtte vi møtes. Telefonen var og er jo mest for toveiskommunikasjon. Så da ble det til at vi møttes hjemme hos hverandre – ofte flere ganger i uken, og ellers på møter, turer og leirer. Når vi møttes hjemme hos hverandre drakk vi te, spiste gjærbakst eller pizza. Og vi ble veldig godt tatt imot rundt om i hjemmene. Kanskje har vi mistet noe på veien med all digitaliseringen? Ihverfall legges det et grunnlag for varig livslangt vennskap når en møtes hyppig og ofte på den måten. Samværet og det vi opplevde sammen har lagt grunnlaget. Og nå har jeg bestemt meg for å flinkere til holde kontakten, venner- både nye og gamle – skal en ta godt vare på:).
