Her for et par dager siden var det så fint på kvelden at det var mulig å sette seg ut i hagen, hvis man bare tok et teppe rundt seg. Det er flott å kunne sitte ute så tidlig på sesongen og nyte hagen – ofte blir det mye jobb med planting og ulikt hagearbeid. Det er nesten litt berikende også, å sitte ute på denne tiden av året. Med så mange lyder og lukter i naturen, kjennes det nesten litt intenst og avkoblende på samme tid.
Noe jeg tenker på nå på denne tiden av året, og kanskje spesielt på i dag den 23. april, er speiderbevegelsens St. Georgsdag. Jeg var med i speiderbevegelsen i mange år, og den 23. april var og er dagen for å fornye speiderløftet. St. Georg er riddernes skytshelgen; en ridder er en som viser mot, tapperhet, høflighet og som hjelper andre. I følge legenden var St. Georg en ridder som kom til et ukjent land, hvor folket var i stor nød fordi en fryktelig drage terroriserte dem og ville spise landets unge piker. St. Georg kom og reddet befolkningen deriblant landets prinsesse, fra den onde dragen. St. Georg er en av de mest dyrkede av alle helgener, legenden om han symboliserer det godes kamp mot det onde. Jeg tror jeg skal benytte anledningen i dag til å tenke på hva det betyr å vise mot, hva det betyr å hjelpe andre og tenke på hvordan jeg kan forsvare noen som trenger det.
