Vårtanker

Her for en tid tilbake plantet jeg Pelargonia-stiklinger, og skrev om det i dette blogginnlegget. Nå en måneds tid etter at jeg plantet dem, har det virkelig begynt å spire og gro i vinduet mitt. Det er et veldig vårlig og hyggelig skue. En av pelagoniaene som jeg plantet, ser også ut til å begynne å blomstre ganske snart. Her jeg bor er det nå i ferd med å bli skikkelig vår. Det lukter vår ute om kveldene, og det er livlig fuglesang i skogen utenfor huset. Og det blir lysere og lysere. Tiden akkurat nå er nydelig, og vi har også mye å se frem til når naturen nå etterhvert våkner mer og mer til liv.
Jeg vil prøve å leve i nuet og nyte denne fine tiden. Det vil kreve at jeg utvikler min oppmerksomhet her og nå, min oppmerksomhet mot nuet og øyeblikket. Og det er vanskelig, – for det er så lett å tenke på fremtiden og det en skal gjøre – alle planene. Eller fortiden for den saks skyld. Eller å gruble og tenke på det som skjer i hverdagen. Så det å leve fullt og helt i nuet er vanskelig og krevende, fordi en samtidig kommer i kontakt med seg selv og sine egne følelser på godt og vondt. Men fullstendig tilstedeværelse vil også være utviklende hvis en klarer det.

En liten pelargonia som er i ferd med å begynne å blomstre.

Og disse har overvintret fra i fjor.