Her for en tid tilbake var jeg i Nasjonalgalleriet og så mange fantastiske bilder, blant annet dette av kunstneren og bohemen Oda Krogh. Jeg synes bildet er kjempeflott!
Oda, og flere andre kvinnelige kunstnere i hennes samtid, var orginale og dristige kvinner både i livsførsel og i kunstnerisk virke. De var litt opprørske og levde livet til fulle på godt og vondt. og de forbeholdt seg retten til å gjøre egne livsvalg. Kan Oda, og de andre kvinnelige kunstnerne, også være en inspirasjon inn i vår tid? Jeg tror det, ihvertfall når vi tenker på det å ha livsmot, og det å følge sin egen vei. Det gjelder å være tro mot seg selv, ha mot til å være den man er, og følge sine egne drømmer. Og stå for det en er, det en gjør og vil gjøre. Av og til kan dette være smertefullt og en kan møte motstand. Men man skal likevel være tro mot seg selv, følge sin indre stemme, og gjøre det en føler er riktig.
Andre Bjerke har skrevet et fint dikt om det å være tro mot seg selv:
DU SKAL VÆRE TRO
Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du selv ikke har drømt….
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet lyden av ditt eget hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rørte ved deg gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det som sitret i deg.
da var du tro!
Andre Bjerke
